Hun mistet lysten etter fødsel

Anonym
Søndag 8. des. 2013 23:24

Hei
Jeg håper noen kan hjelpe meg litt.
Vi har vært sammen lenge,og sexen var utrolig helt til unnfangelsen.Da stoppet alt.
Ingen sex under graviditeten. og ingen sex nå. Nå har det gått 2 år!!
Ingen kyss,klemmer whats so ever..men krangling(høyt nivå) hver eneste dag!

Mine næremeste anbefaler meg å kanskje tenkte litt videre. Men kan ikke tenke på noe annet en barnet vårt og hva som er best det.

Anonym
Mandag 9. des. 2013 16:28

For meg og mannen min er sex en av de grunnleggende behovene for at forholdet skal fungere! Om den er bra eller ikke, er faktisk ikke så nøye, bare man har det :P
Det du beskriver er så destruktivt ift forholdet deres, at det kan nesten ikke bli verre... Ingen kjærlighet, bare krangling...ikke bra! Jeg hadde virkelig begynt å tenke videre, altså! Eller bare prate henne til å ha sex en gang i uka (minst). Fordi dess mer sex man har, dess mer sex har man lyst til å ha :)

Har du luftet tankene dine for henne? Mulig hun trenger et ultimatum...?

Anonym
Mandag 9. des. 2013 23:09

Jeg har luftet tankene mine, og hørt på hennes. Her har det noe med vektøkning å gjøre. Selv om jeg ikke bryr meg, og sier at hun fortsatt er nydelig ( for det er hun!)så sier hun at det vil føles som voldtekt.. Det er jo nesten grusomt bare å høre ordet. Og da kaster jeg selvfølgelig inn håndkle.

Hviken type ultimatum? Fyr løs..
Motivasjonen og dagens styrke kommer fra vår 1 år gamle datter. Hun er det eneste som gjør at jeg fortsatt er i huset.(vi bygde nytt hus i fjor! )

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 08:17

Jeg er i nesten samme situasjon, men her er det jeg som ikke vil og det har ikke gått så lang tid enda. Sist vi hadde sex her var dagen før fødselen, og det er snart 4 mnd siden. Typen er rimlig frustrert og holder på å fly på veggen og sier at vi MÅ ha sex fordi det er viktig for forholdet. For meg er det ikke viktig i det hele tatt, og jeg klarer meg fint uten. Jeg er uansett ikke klar for å ha sex igjen. Kyss og klem er det heller ikke noe særlig av her.

Vi krangler hele tiden, og det er mye av grunnen til at jeg ikke vil.

Jeg tror ikke man får gjort noe særlig for å sette det igang egentlig. Det er ganske heftige greier man har vært igjennom når man har født, og jeg tror også ærlig talt at det ville føltes ut som voldtekt hvis vi hadde hatt sex. Jeg har dessverre ingen tips og råd, men dere er langt ifra de eneste :)

- T

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 08:59

Jeg hadde akutt keisersnitt og mye smerter, men allerede etter tre uker hadde vi sex. Det handler om å gi og ta. Jeg tenker på at mennene blir jo litt satt til siden, babyen kommer først. La dem få litt nærhet også. Ja jeg føler meg feit jeg også, men å si at man føler seg voldtatt er jo å ta veldig hardt i. Det et mannen din, tenk på hvor frustrert han blir, og hvor mye det ødelegger for forholdet. Om det er krise å ha sex vaginale, så finnes det andre alternativer. Ta vare på mannen din, forholdet kan ryke hvis du ikke gjør det.

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 09:22

Jeg vil bare påminne noen kanske meg selv ,om at forhold er ikke bare sex.
Forhold skal være basert på et sterkt grunnlag, ikke bare sex!
Jeg har selv født for 6 måneder siden, vi har ikke hatt sex ennå grunnen er fordi jeg kvier meg! Hadde en rimelig hard fødsel og jeg er bekymret for at noe ska "sprenges" under sex.

Jeg har heldigvis en veldig forståelses full mann som ikke mase, eller "tvinger"
Meg til å ha sex. Han sier heller ikke noe trusler om å gå fra meg, handler ikke forhold om å ta hensyn til begge ?
Jeg synes en mann bør forstå kvinnens synspunkter etter fødsel!
Det er mye som foregår der nede og mye følelser blir knyttet til det en kvinne opplever både på godt å vondt!
Alle er så opptatt av mannen, men hva med kvinnen?
Her hjemme har vi nærhet, trygghet, tilit og kjærlighet å ikke minst respekt for hverandre. Med eller uten sex innvolert!
Lytt til dama di kanske det ligger mer under bevisheten en følelsen av " å føle seg tjukk"
Kan vær en underbevisst redsel for at sex ska gjør vondt å lignende!

Nærhet og kjærlighet er et bra fundament for å skape et trygt kjærlighets rede :)
Lykke til og så får du egentlig bare akseptere at hun ikke har lyst, men råde ingen til å gå fra noen bare fordi sexlivet ikke er det samme så før, man jobbe med det! Et forhold er noe man må jobbe for resten av livet man har tenkt å dele med sin partner!
Man vet ikke hva man har før man mister det!
Lykke til

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 11:17

Det er helt vanlig for en kvinne å ikke ha lyst på sex etter fødselen. Det skjedde med meg og flere jeg kjenner. Jeg og min partner hadde to tunge år før sexlivet ble som det var før vi ble gravide. Heldigvis holdt vi ut de tunge årene med krangling og lite sex for nå har vi det bedre enn noen gang. En lykkelig familie på 3.

Annbefaler deg jobbe for forholdet, det viktigste er ikke sexen men at dere stoler på hverandre og har en form for nærhet utenom sex. Fåreslå en rolig kveld med film, tente lys og noe god mat eller snacks så kommer nok gnisten tilbake. :)

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 11:33

Er enig i at det er vanlig for kvinnen å ikke ville ha sex etter fødsel. For noen handler det om redsel pga påkjenninger man får av en fødsel. Det er heller ikke enkelt for kvinnen når lysten er borte, for man vet at mannen vil ha sex. Snakker av erfaring. Men når det er snakk om null sex på to år, vil jeg tro det ligger noe mer bak det. I hvert fall når det gjelder at hele samlivet er borte. Sex er viktig, men nærhet som kyss og kos er enda viktigere. Hvis hun verken gir deg en klem, et kyss eller noen form for bekreftelse kan jeg forstå at du har det vanskelig. Hva med en time hos en terapeut? Jeg er helt for at man skal prøve alt som er mulig for å hjelpe forholdet før man begynner å snakke om å gå fra hverandre. Hadde jeg vært i en slik situasjon ville jeg definitivt prøvd å prate med partneren min en gang til å lufte tankene om å snakke med noen for råd slik at man lettere kan få innsyn i andres tanker. Noen ganger blir ting lettere med synspunkt fra en utenforstående. Håper det ordner seg for dere. Lykke til!

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 13:35

Da var det meg igjen.

Det er greit å høre flere synspunkt av saken min og at flere kanskje har vært/er i samme situasjon.
Jeg tok en avgjørelse igår. Jeg tok kontakt,bak ryggen hennes, men hennes fastlege. Og jeg forklarte så godt jeg kunne. Ikke bare sex problemet, men alt annet rundt. Han skal innkalle henne til en "kontroll time". Depresjon,stoffskifte eller annet sykdom som ofte oppstår etter fødsel, kan være årsaker til personlighets endring.

Hvorfor jeg gjør dette? Kan være det fortsatt er en gnist ett eller annet sted.

Mvh
" En fortvilet pappa "

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 14:03

Jeg og gubben har hatt samme problem. Men som andre her også sier, sex er ikke alt. For min del lå det flere ting under enn at jeg bare var blitt tjukk.. så den legetimen var ikke noe dum ide:) jeg gjorde også det. Fikk hjelpen jeg trengte. Nå venter vi nr 2 og har fortsatt sex ;) håper dere finner ut av det. Ingenting er bedre enn at mor og far bor sammen når man har barn. Lykke til :)

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 14:27

Hei :)
Jeg fødte en datter for 6 mnd siden. Vi valgte å prøve å ha sex igjen nesten 6 uker etter fødselen. Det var overhode ikke godt, men heller ikke så vondt som jeg trodde. Jeg mista etterhvert sex lysten så ble sjeldent mellom hver gang vi hadde sex. Grunnen til det er mangel på overskudd. En unge tar mye energi og mannen var ikke så flink til å hjelpe til i førsten, og han forventa sex på kvelden når jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å holde øya oppe. Men jeg prøvde å få det til når ungen sov og jeg hadde overskudd til det. Hvis man lar sex utebli så rakner forholdet mer og mer. Den eneste måten å få lysten tilbake er å ha det oftere og hjelpe hverandre i hverdagen. Er ikke lett det der.

Anonym
Tirsdag 10. des. 2013 20:49

Jeg synes det var veldig bra du kontaktet legen. Selv om det kan hende hun reagerer litt negativt om hun ikke kjenner sammenhengen og gjennomskuer det, så vitner det om både handlekraft og evne til å ta ansvar. Egentlig burde hun selv ha tatt kontakt, men mange klarer ikke se selv hvorvidt de sliter med noe, eller de orker ikke erkjenne det og så blir det bare verre.

Dersom dere hadde sex for å bli gravide over lengre tid, kan det nok ha spolert litt av kvaliteten ved at man har hatt sex uten egentlig å ha lyst men fordi det er da man har eggløsning (det kan både menn og kvinner oppleve) - men kanskje hun ikke vil si det.

Men det er jo absolutt håp for dere, med din innstilling og på bakgrunn av at det ikke er uvanlig. Som enkelte andre her, grudde også meg for sex etter fødselen, og hadde han presset på, kunne jeg sikkert brukt liknende ord, men jeg følte også at det var risikabelt (for forholdet) å utsette det for lenge. Da vi kom i gang igjen, gikk det fint, det var den første gangen er den vanskelige. Uansett er nok legeundersøkelse og eventuell behandling et stort skritt på veien for å finne ut av det. Lykke til.

Anonym
Fredag 13. des. 2013 18:54

Ærlig talt, sex og nærheten er det som gjør et kjærestepar. Gode samtaler og vennskap har man søsken/kollegaer/venner til. Jeg er kvinne og jeg hadde ikke maktet et samliv uten sex!

Anonym
Fredag 13. des. 2013 21:33
Ærlig talt, sex og nærheten er det som gjør et kjærestepar. Gode samtaler og vennskap har man søsken/kollegaer/venner til. Jeg er kvinne og jeg hadde ikke maktet et samliv uten sex!

Ja, og..?
Da er du altså ikke som damen i forholdet her, men hva har dine prioriteringer med saken å gjøre?

Anonym
Lørdag 14. des. 2013 06:03

Han spør hva han skal gjøre, pg og jeg svarer at jeg ikke hadde funnet meg i det.

Anonym
Lørdag 14. des. 2013 07:57

Tillitet til min mann dersom han hadde gått bak ryggen min å snakka med min lege, hadde blitt brutt...
det er et enormt svik og ikke minst et sårt angresposisjon. Legen til din partner har ikke den andre partner noen ting med, da synes jeg heller at han kunne spurt hun om han kunne være med til legen fordi han ønsker et annet menneske synspunkter på noe..
ikke ringe til legen bak ryggen hennes, uansett om han mener det godt..... får håpe hun klarer se forbi det med åpent sinn, men det hadde aldrig jeg gjort...

privat og følsomt tema så kommer gubben å kaster bensin? hva mener dere er det greit at partner gjør sånt bak ryggen deres?
tenk om hun har mye agersjon nå, hva med når hun finner ut hva kjæresten har gjort... nei eg ønsker deg lykke til jeg..

dette er kun min mening, om hvordan jeg hadde følt det hvis min gubbe hadde gjort noe slikt... Hadde heller satt pris på at han eventuelt snakka med min mor eller noe å la saken frem på en fin måte. Støtte og prat med god vennine eller foreldre er faktisk av og til mye bedre enn å bli sendt til en lege...
IGJEN min mening...

god helg

Anonym
Lørdag 14. des. 2013 17:04
Tillitet til min mann dersom han hadde gått bak ryggen min å snakka med min lege, hadde blitt brutt...
det er et enormt svik og ikke minst et sårt angresposisjon. Legen til din partner har ikke den andre partner noen ting med, da synes jeg heller at han kunne spurt hun om han kunne være med til legen fordi han ønsker et annet menneske synspunkter på noe..
ikke ringe til legen bak ryggen hennes, uansett om han mener det godt..... får håpe hun klarer se forbi det med åpent sinn, men det hadde aldrig jeg gjort...

privat og følsomt tema så kommer gubben å kaster bensin? hva mener dere er det greit at partner gjør sånt bak ryggen deres?
tenk om hun har mye agersjon nå, hva med når hun finner ut hva kjæresten har gjort... nei eg ønsker deg lykke til jeg..

dette er kun min mening, om hvordan jeg hadde følt det hvis min gubbe hadde gjort noe slikt... Hadde heller satt pris på at han eventuelt snakka med min mor eller noe å la saken frem på en fin måte. Støtte og prat med god vennine eller foreldre er faktisk av og til mye bedre enn å bli sendt til en lege...
IGJEN min mening...

god helg

Dette er nok individuelt, men jeg er uenig i mye av det du sier og synes det å bli opprørt (og kalle det bensin på bålet) virker fryktelig umodent og lite klokt. Jeg hadde nok følt at partneren burde snakke med meg først, men hvis jeg har avvist å snakke om det, ville jeg forstått at han valgte fastlegen som har ekspertise og taushetsplikt (og vært glad for at det ikke var en venninne eller slektning). Som sagt synes jeg det er barnslig å lage nummer av det, når man vet at partneren ønsker det beste for en og hvis man innerst inne vet at han var i villrede og ønsker å løse et reelt problem. Fastlegen er ikke et hvilket som annet menneske. Og jeg er ikke enig i at ingen har noen med fastlegen din - jo, partneren kan ha det. Man vil jo gjerne passe på ektefellene sine og det er ikke alltid en selv vet hva som er ens beste, og SÆRLIG ikke om man er deprimert eller har et problem man kanksje skammer seg for.
(Min mor kontaktet min fars fastlege fordi hun var bekymret for noe han bagatelliserte og det endte med at hun fikk en time til ham. Min far ble først sint, men han gikk til timen - som endte med riktig medisin - og han har i ettertid uttrykt at han er bedre(hans måte å si takk på).)

Anonym
Lørdag 14. des. 2013 22:46
Tillitet til min mann dersom han hadde gått bak ryggen min å snakka med min lege, hadde blitt brutt...
det er et enormt svik og ikke minst et sårt angresposisjon. Legen til din partner har ikke den andre partner noen ting med, da synes jeg heller at han kunne spurt hun om han kunne være med til legen fordi han ønsker et annet menneske synspunkter på noe..
ikke ringe til legen bak ryggen hennes, uansett om han mener det godt..... får håpe hun klarer se forbi det med åpent sinn, men det hadde aldrig jeg gjort...

privat og følsomt tema så kommer gubben å kaster bensin? hva mener dere er det greit at partner gjør sånt bak ryggen deres?
tenk om hun har mye agersjon nå, hva med når hun finner ut hva kjæresten har gjort... nei eg ønsker deg lykke til jeg..

dette er kun min mening, om hvordan jeg hadde følt det hvis min gubbe hadde gjort noe slikt... Hadde heller satt pris på at han eventuelt snakka med min mor eller noe å la saken frem på en fin måte. Støtte og prat med god vennine eller foreldre er faktisk av og til mye bedre enn å bli sendt til en lege...
IGJEN min mening...

god helg

Dette er nok individuelt, men jeg er uenig i mye av det du sier og synes det å bli opprørt (og kalle det bensin på bålet) virker fryktelig umodent og lite klokt. Jeg hadde nok følt at partneren burde snakke med meg først, men hvis jeg har avvist å snakke om det, ville jeg forstått at han valgte fastlegen som har ekspertise og taushetsplikt (og vært glad for at det ikke var en venninne eller slektning). Som sagt synes jeg det er barnslig å lage nummer av det, når man vet at partneren ønsker det beste for en og hvis man innerst inne vet at han var i villrede og ønsker å løse et reelt problem. Fastlegen er ikke et hvilket som annet menneske. Og jeg er ikke enig i at ingen har noen med fastlegen din - jo, partneren kan ha det. Man vil jo gjerne passe på ektefellene sine og det er ikke alltid en selv vet hva som er ens beste, og SÆRLIG ikke om man er deprimert eller har et problem man kanksje skammer seg for.
(Min mor kontaktet min fars fastlege fordi hun var bekymret for noe han bagatelliserte og det endte med at hun fikk en time til ham. Min far ble først sint, men han gikk til timen - som endte med riktig medisin - og han har i ettertid uttrykt at han er bedre(hans måte å si takk på).)

Eg sa min MEINING :) kanske ikke din, men det er min så absolutt! Kall meg hva du vil men det er et svik synes jeg, ingen ikke partner eller foreldre har noe med å gå rundt ryggen til partner sin å overkjøre han/hun på den måten!
Jeg har selv opplevd at min bestevennine med fødsels depresjon , hennes man gjorde dette bak hennes rygg og hun den i dag i dag klarer ikke tilgi mannen sin for at han " blandet" seg oppi hennes prosess med å kontakte fast legen bak ryggen hennes ! Og jeg er helt enig med hu, ingen partner har rett til å over trampet sin elskede!
Uansett hvor glad man er i noen, så er det visse ting man faktisk bare ikke gjør!
Men dette er MIN mening!
Så sitt der du å skriv hva du måtte ønske, men jeg må få lov å sei det jeg mener! Jeg skreiv det er min og bare min mening, du synes kanske det hadde vært ok at din partner tar kontakt med fastlegen din å ordner et " rutine" besøk!
Men det er ikke meg! Ha en god helg

Anonym
Lørdag 14. des. 2013 23:23

Eg må sei meg veldig eni med den så he skreve innlegge om svik. Hadde min partner jort noe sånt mod meg så hadde jeg blitt kjempe sur.
Eg likar ikke at nogen går bak ryggen min med noe slikt som kontakte fastlegen, uansett kin det hadde vært.
Man kan faktisk drøfte noge ilag med partner, men i ta det skritte å berre bestile time hadde vært drøyt. Fastlegen har også taushetsplikt, eg hadde følt den ble brutt...

men uansett så håpe eg de finne ut av disse problemane sine, ikkje godt å gi råd når man er i mot slike tiltak som innebærer kontakt med ens private fastlege ...

noken synes sikkart at det er greit at noen kontakter ens private lege, mens noen ikkje gjer det. respekter hverandre sitt synspunktar... ikkje lag drama over ka ein anna meine, vedkommende skreiv jo at det va heinas mening om hva hu ikke hadde likt å blitt jort med.

Man må bare repsektere at alle har forskjellige synspunktar i tingå...

Anonym
Søndag 15. des. 2013 00:19

Jeg og min samboer har heller ikke sex lengre pga svangerskapet. Nå er jeg så nærme slutten, og holder fremdeles ut, men jeg mener at man kan ikke ha et godt kjæresteforhold uten sex! Det har tæret veldig på vårt forhold, og vi har kranglet mye angående det. Men vi er flinke å snakke sammen om det, og vi begge sier våre meninger og følelser rundt det, derfor holder vi ut og ser på det som om vi virkelig har fått testet forholdet vårt til det ytterste. Men om ikke vi klarer å komme tilbake til det vi engang var, så ser jeg ærlig talt ikke hvordan vi skal klare å holde sammen som et par! Et barn har det best når begge foreldrene er lykkelige, ikke nødvendigvis sammen. Og om man ikke klarer å snakke sammen om sexlivet sitt, så er det etter min mening dødt løp.

Og jeg må også si min mening angående det å kontakte fastlegen; jeg hadde blitt svært så skuffet om min mann hadde gjort det, og tror ikke jeg hadde klart å betro meg til han flere ganger da. Jeg hadde sett på det som et tillitsbrudd både fra hans side og fra legens side. Men alle har nok sine meninger rundt dette.

Ønsker dere uansett lykke til i dette, og håper at dere klarer å løse det ved å snakke sammen :)

Anonym
Søndag 15. des. 2013 19:16
Eg må sei meg veldig eni med den så he skreve innlegge om svik. Hadde min partner jort noe sånt mod meg så hadde jeg blitt kjempe sur.
Eg likar ikke at nogen går bak ryggen min med noe slikt som kontakte fastlegen, uansett kin det hadde vært.
Man kan faktisk drøfte noge ilag med partner, men i ta det skritte å berre bestile time hadde vært drøyt. Fastlegen har også taushetsplikt, eg hadde følt den ble brutt...

men uansett så håpe eg de finne ut av disse problemane sine, ikkje godt å gi råd når man er i mot slike tiltak som innebærer kontakt med ens private fastlege ...

noken synes sikkart at det er greit at noen kontakter ens private lege, mens noen ikkje gjer det. respekter hverandre sitt synspunktar... ikkje lag drama over ka ein anna meine, vedkommende skreiv jo at det va heinas mening om hva hu ikke hadde likt å blitt jort med.

Man må bare repsektere at alle har forskjellige synspunktar i tingå...

Helt enig i at man må respektere andres grenser, men det er jo synd når de grensene fører til skilsmisse. For det er gjerne det som kan bli utfallet. Har man barn sammen mener jeg at det må være lov til å "prøve alt" (for å berge forholdet) før man kaster inn håndkleet. I mine øyne er det partneren som her ikke vil ha sex og som ikke vil snakke om det og ikke vil gjøre noe med det, som begår sviket. Andre vil altså at man heller tar ut separasjon og det synes jeg er en egoistisk prioritering.

Og noen her har misforstått; fastlegen har taushetsplikt, men det er jo ikke han/hun som skal utgi noe informasjon om sin pasient. Fastlegen skal bare lytte.

Ukjent bruker
Mandag 13. jan. 2014 22:53

Jeg håper det går bedre for dere nå.. Jeg har ikke hatt noe særlig lyst på sex etter fødsel. Vi har snakket om det.. han vil jo.. nå har det godt åtte måneder, vi har hatt oss tre-fire ganger.. og det er unormalt.. Tror det er noe med amminga.. som om kroppen ikke vil.. men vi har mye nærhet og det hjelper..

Anonym
Tirsdag 14. jan. 2014 10:52

Det er slik forhold skal være! Stå på og ta vare på din kjære!! Stå ved hennes side i en vanskelig tid og vis henne på alle andre måter at du syns hun er vakker. Stryk på henne nær hun går forbi, hold henne i hånden. Det er de små tingene som betyr noe! Ta vare på henne! En dag vil hun bli seg selv igjen! (Kjenner meg godt igjen!) og lykke til begge to :)

Anonym
Mandag 20. feb. 2017 15:44

Forhold er ikke bare sex, men det er en stor del. Og for mannen handler det ofte om bekreftelse. Det jeg ikke skjønner her, er at ikke dere damer som kjører sex nekt, kan gjøre noe annet enn og skkurat la mannen penetrere. Som en lenger oppe skrev. Det fins så mye annet man kan gjøre som er vel så bra. For mannen handler det mest om du i det hele tatt gidder og prøve. Vise at du bryr deg om hans behov også. Er ikke enig i at det er så mye fokus på menn. Tvert imot, er det en gjengse oppfatting om at vi menn må innfinne oss i og bli nedprioritert og glemt når man har fått barn. Trenger ikke engang og være så himla sexuelt. Litt flørt og tafsing i hverdagen kan bety alt for en mann når han fra fødsel har blitt nedprioritert til tjener uten stemmerett.

Anonym
Mandag 20. feb. 2017 20:26
Forhold er ikke bare sex, men det er en stor del. Og for mannen handler det ofte om bekreftelse. Det jeg ikke skjønner her, er at ikke dere damer som kjører sex nekt, kan gjøre noe annet enn og skkurat la mannen penetrere. Som en lenger oppe skrev. Det fins så mye annet man kan gjøre som er vel så bra. For mannen handler det mest om du i det hele tatt gidder og prøve. Vise at du bryr deg om hans behov også. Er ikke enig i at det er så mye fokus på menn. Tvert imot, er det en gjengse oppfatting om at vi menn må innfinne oss i og bli nedprioritert og glemt når man har fått barn. Trenger ikke engang og være så himla sexuelt. Litt flørt og tafsing i hverdagen kan bety alt for en mann når han fra fødsel har blitt nedprioritert til tjener uten stemmerett.

"Sex-nekt?" Oi, her har vi lest litt mye Vimenn, eller? .... -_-

Kanskje du skal prøve å ta vare på barnet sånn som mor gjør i tja.. si en uke, også kan du se hvor lyst du har på sex?
Kanskje du har blitt feit og utiltrekkende selv, eller kanskje du ikke løfter en finger for å hjelpe til hjemme, eller for å sette deg inn i hennes situasjon?
Du valgte å få barn du også, eller? Trodde du kanskje det skulle bli akkurat som før?
Hvilken stemmerett er det du mener du har blitt frarøvet? Retten til å gjøre som du vil? Retten til å ta for deg av hennes kropp?
Du mener kanskje du har RETT på noe fra dama di?
At hun bare skal imøtekomme dine behov fordi du har dem?
Det er hennes kropp, og om hun ikke har lyst til å engang SE på deg, skal hun få slippe.
Dine behov er faktisk kommet i andre rekke nå fordi du har blitt far, og hun SKAL sette deg som nr.2 fordi hun vil være en god mor.
Hun har satt seg selv på siste plass siden dere fikk barn (og mest sannsynlig lenge før det også), og kommer til å fortsette å gjøre det til barna er voksne.
Da får du tåle å ta deg en runk i dusjen til hun har lyst på deg igjen.
Hva skulle du gjort om hun ble skadet permanent da, fysisk eller psykisk?
Gått fra henne? tror du hun hadde gått fra deg om du hadde mistet evnen til å ha sex?

Hvis du er en skikkelig mann, tar du ansvar nå, og gjør alt du kan for at barnet og mor skal ha det bra.
Send henne på spa, velg en "kjedelig" kveld hjemme med henne og klesvasken over pub med gutta.
Spør henne om hvordan hun faktisk har det, og tål å høre svaret.
Gjør alle de tingene som hun gjør uten at du engang merker det, og ikke ha sex som mål for disse tingene, men sikt på å bli en bedre partner, som hun vet hun kan stole på, og som støtter henne.

Ta deg sammen! Sutrete usikre typer som er sjalu på egne barn er så usexy som det får blitt.

12
Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}