Foreldre samarbeid

Anonym
Lørdag 26. mars 2016 22:55

Jeg og samboeren fikk en liten sønn sol er nå 2 mnd. Saken startet fra da jeg fortalte han da jeg var gravid. Jeg var veldig klar til å bli mor og samboeren sa selv at han var klar til å ta imot barnet og bli far. Han sa det kun for min skyld. Fordi han vet hvor klar jeg er for dette og at jeg er kjempe glad i barn.

I hele svangerskapsperioden var han alltid der for meg og han var veldig positiv ved å ha baby. Han var klar for alt bortsett fra konsekvensene som mindre søvn, skriking, mindre kjæreste tid sammen osv.

Jeg forstod at samboreren ikke er klar til å bli far etter at babyen kom ut. Vi har ofte uenigheter, fordi når jeg blant annet ber om litt hjelp tror han at jeg ikke orker å være sammen med sønnen min. Men jeg elsker å være med sønnen min, men jeg føler for behov for hjelp og litt pause fra mammarollen. Er det normalt å føle slik?

Ofte så sammenligner samboeren hvordan jeg har det i forhold til andre mødre. Jeg synes dette er feil. Hva synes du? I de første ukene klarte jeg ikke å rydde og samtidig passe på sønnen. Det var for mye for meg. Men nå klarer jeg det fint. Men jeg føler vi mødre har forskjellige ting å håndtere på og derfor trengs det ikke å sammenlignes.

Så i denne barseltiden synes jeg har det veldig tungt iblant.

Jeg koser meg veldig ofte med sønnen min og vi har det bra sammen. Jeg gir han all omsorgen han trenger, men i blant synes jeg det blir for mye for meg. Sønnen har kolikk så jeg og samboeren blir fort slitne i hode.

Men jeg føler samboreren tar ofte lite intiativ og trenger veldig ofte pause fra sønnen. Når han er med sønnen gjør han en kjempe jobb. Men det varer ofte bare i 1 time så orker han ikke mer. Resten av tiden bruker han på sine egne ting.

Ofte føler jeg meg som en alene mor. Det er så klart jeg som gir han mat siden han får bare pupp. Men jeg føler at alt bortsett fra mating kan han delta. Men det er oftest jeg som nå få sønnen til å tape, hvis han trenger oppmerksomhet, skifte bleier, leker, synger og snakker med og passer på han.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette til samboeren uten at han skal misforstå. Fordi jeg elsker å være med sønnen min og gi han sine behov men samtidig nå jeg fortelle samboere at iblant føler jeg meg som alenemor.

Er det noen som føler det samme som meg? Og Hvordan er deres fedre i barseltiden?

Mer innhold
Instagram - Siste bilder tagget med #altformamma vises her

{{image.caption.text}}